Intervju
Vi trenger flere folk i sentrum!
Daglig leder i Stavanger Sentrum, Kristin Gustavsen, mener flere arbeidsplasser og boliger er avgjørende for et levende bysentrum i et langsiktig perspektiv.
– Vi har et klart mål om at Stavanger sentrum skal opprettholde og styrke sin andel av varehandel i regionen. Da trenger vi flere folk som bor og arbeider i sentrum og de sentrumsnære områdene. Det viser både erfaring og undersøkelser, sier Gustavsen.
Fra 2016 til 2017 opplevde sentrum en økning på 10 % gjennom tellepunktene i gågatenettet. Varehandelsrapporter i 2017 viste en omsetningsøkning på 5,2 %.
– Deler av denne økningen skyldes næringsetablering og boligbygging i Stavanger Øst, forteller sentrumslederen, som ikke legger skjul på at sentrumsutviklingen er sårbar. – I årets Varehandelsrapport hadde sentrum nedgang. Det skyldes i stor grad at Straen Senteret reduserte antall butikker i påvente av rehabilitering og deler av Stavanger Storsenter var under oppussing i 2017.
Nå er nær alle butikklokaler i sentrum utleid og flere virksomheter melder om et positivt oppsving i omsetningen nå i 2018. Vi balanserer imidlertid på en stram line, det er ikke mye som skal til for at pendelen svinger feil vei. I et langsiktig perspektiv er det derfor viktig at det bygges nye bolig- og næringsbygg slik at flere bor og jobber i sentrum og i sentrumsnære områder, konstaterer Gustavsen.
Samarbeid mellom ulike aktører som vil sentrum vel, er en annen oppskrift for et levende bymiljø, mener Gustavsen.
– Det er økt interesse for å samarbeide om å styrke sentrum, både i det offentligprivate samarbeidet og mellom gårdeiere, virksomheter, festivalarrangører og andre. Her må alle gode krefter trø til, smiler sentrumslederen.
Kristin Gustavsen
Daglig leder i Stavanger sentrum
Styrke bysentrum
Byferge
Stavanger sentrum samarbeider med flere aktører rundt havnerommet om utredning av ny byferge i Stavanger. Det er en gunstig mulighet, ettersom byen igjen er i ferd med å øke kontakten mot havnerommet. Byferge er kjent både fra Bergen, Oslo og Fredrikstad. Og nettopp i Fredrikstad har byfergen vært en så stor suksess at det nylig ble satt inn en 3. byferge.
Havnerommet
Byens identitet er uløselig knyttet til havn og sjø. Vekst og utvikling har likevel medført at byen til en viss grad har sluppet taket på den umiddelbare kontakten med sjøen. Gjennom nye byutviklingsprosjekter langs sjøfronten, er byen på ny i ferd med å øke kontakten. En byferge som binder sammen de mange nye stedene rundt havnerommet vil styrke både bysentrum og byens identitet.
Sentrumsutvikling
Utvikling i områder som ligger til sentrum styrker sentrumskjernen. Det blir flere som bruker tilbudet sentrum byr på. En byferge ville forsterke dette. Ved å kople flere innbyggere og virksomheter direkte på sentrum økes effekten. Byutvikling på Buøy vil kunne utvide sentrums urbane areal. Det vil tilgjengeliggjøre et byområde som kan romme større virksomheter enn det som naturlig kan huses i sentrum.
Gående og syklende
Byutvikling og byferge vil forbedre forholdene for myke trafikanter og øke antall gående og syklende til og gjennom sentrum. Forholdene ligger til rette for en ny gang- og sykkeltrasé fra Hundvågkrossen til nye Solsiden kai. Det vil spare mange for den værutsatte turen over broene, og de kan i stedet bevege seg ubesværet fra Øyane til bysentrum med båt.
Miljøvennlig mobilitet
Buss og båt – Hele byutviklingsområdet ligger innenfor 300 meter fra den høyfrekvente bussveitraséen som betjener Øyane. Det gir et godt utgangspunkt for høy kollektivandel.
Byfergen vil kunne redusere antall bilreisende fra området til sentrum ganske kraftig, men også blant de vel 13.000 innbyggerne på Øyane for øvrig. En byferge vil også være et godt utgangspunkt for syklende som skal til målområder utenfor sentrum, fordi den sparer den syklende for vindutsatte brokryssinger og en litt kronglete vei over Storhaug.
Mindre bilbruk – Planene for det nye byområdet er utformet med et minimalt innslag av kjøreveier, fordi det er ønskelig med et mest mulig bilfritt bymiljø. Derfor gjemmes bilen fort under bakken. Den tette boformen kombinert med gode kollektivforbindelser muliggjør et enklere liv der bilen spiller en mindre rolle. Forholdene ligger således til rette for at bildeling kan erstatte det bilbehovet som er tilbake.